 |
|
|
 |
|
Siden sist...
Vi er ikke døde!
Høsten er nå godt i gang, og det har skjedd masse! Jeg skal komme nærmere tilbake med en oppdatering med bilder fra aktivitetene våre, men akkurat nå nøyer jeg meg med å si at vi lever, har det fint, koser oss i skogen og på sofaen og sniker inn litt spor og lydighet i en altfor travel hverdag.
Jeg elsker min trollbolle enda mer, og hun synes at mamsen er verdens kuleste. ENDELIG!! 
20.06.2010
Aiko og jeg har tilbragt helga ved sommerhuset vårt utenfor Larvik. Huset og bryggerhuset er delt opp i tre enheter for å romme hele familien, og mye må fikses. Så mens jeg malte rommet til min kusine Nora, løp Aiko løs på tomta og jakta på sommerfugler, usynlige ting og vaiende blomster. Hun har smakt på saltvann, spist blåsjell og lekt med fetteren min Dennis. Vi har gått masse turer, leita etter flått (og jeg er den eneste som fikk!), og kost oss med prinsessbryllup.
På lørdag kappa onkel og mamma panel til badet oppe med en sånn fryktelig bråkete sag, men det affekterte ikke Aiko det minste. Etter å ha gått tur i øsende regnvær med Dennis, tok jeg henne med opp og tørka henne godt, før hun la seg i den nye senga si. Jeg gikk ned for å male ferdig, og Aiko sov da aleine oppe i andre etasje mens saga og spikerpistolen gikk i andre rommet. Ikke mange 10 mnd gamle valper som trygt og fornøyd legger seg til å sove i bråk på ukjent sted og slapper av helt fint i flere timer aleine. (Jeg veit nemlig at hun gjorde det, fordi mamma titta inn til henne i smug med jevne mellomrom).
Aiko har liggi i senga si ved siden av meg hver natt, og vært veldig rolig og flink. Hun har bare hoppa oppi til meg når hun har våkna, og lagt seg godt til rette inntil meg for å sove litt til. Verdens nydeligste kosetroll... 
Tilbake i Oslo gikk vi tur i parken hvor vi traff mopsen Albert, shi tzuen
Pui
og puddelen Sara. Vi spilte fotball i en halvtime i strekk, til parkgjengernes store forlystelse (jeg trur de heia på Aiko...), men ga oss idet langlina surra seg rundt beinet mitt og lagde DET brannsåret idet Aiko løp etter ballen... Jeg har plastra til den store gullmedalje, og nå ser det vel nesten ut som jeg har vært ute for en nær amputerings-ulykke, hehe.
Bildene fra helga finner dere her.
17.06.2010
Det slår meg at jeg ofte skriver her når jeg har dårlig samvittighet fordi det skjer lite, eller fordi det har hendt noe utenom det vanlige. Den siste tida har derimot vært prega av mange fine hverdagsstunder og aktiviteter, for etter at jeg var sjuk i 1.5 uke, hadde jeg som vanlig litt dårlig samvittighet, hehe. Så vi har gått til innkjøp av sporsele som vi har brukt masse i skogen, har vært hos dyrlegen og fått dråper mot flått. I tillegg har vi trent en del på utgangsstilling, og ikke minst begynt å spille fotball!
06.06.10
I morges var vi som vanlig på tur i parken og badeengelen Aiko er nå så glad i vann at hun gjerne vasser med vann til magen, mens hun lykkelig hopper fra stein til stein. I samme øyeblikk oppdaga jeg at hun har begynt å røyte, så da bare det rett hjem i dusjen for å kickstarte det hele, og så fikk karda kjøre seg. Min fluffy, vakre bebis med all den pelsen... Jeg kan ikke forestille meg hvordan en nedrøyta Aiko ser ut, så dette blir spennende. Hun settes forresten bort på fôr de ukene røytinga varer, så her er det bare å melde sin interesse, folkens! 
Jeg har vært sjuk de siste dagene, så Aiko har vært masse sammen med Claudio. Det er fint for dem å være aleine sammen, og han har hatt henne med seg på grillturer og hatt henne løs også, og det har han aldri tidligere hatt tillit nok til å kunne gjøre.
I et anfall av framsynthet meldte jeg Aiko og meg på bronsemerkekurs hos Nordby Hundesenter. Vi skal ikke starte før i slutten av november, for da har jeg etter planen levert masteroppgaven min, men da har vi noe å glede oss til!
PS: Sjekk ut de nye videoene på kino-siden vår!
02.06.10
- Vi har vært på Japanspesialen! Bilder fra helga finner du her.
- Aiko har debutert i juniorklassen, og resulatene finner du her.
- Pga de ustabile bakbeina, vil ikke Aiko delta på flere utstillinger i år, men jeg har funnet et annet område hvor trollbolla og jeg skal jobbe målretta for å bli en markant ekvipasje i årene framover. Det er ikke konkurranse, men kun glede involvert! Fordi jeg ikke vil avsløre noe i fall Aiko ikke godkjennes, får dere vente i spenning på mer informasjon om noen måneder.
- Etter mange skogturer de siste dagene, har vi vendt tilbake til sivilasjonen og det urbant sosiale, og har i dag gått tur med 6 andre hunder samtidig: Milton - cavalier king Charles spaniel, Colin - welsh springer spaniel, en schæfertispe fra Spania og hennes "søster" cairn terrieren, en blandingshund fra statene og en irsk golden retrievertispe.
16.04.10
Dagen starta egentlig ganske bra: Vi hadde en ganske stressende morgen med kjapp tur ut før jeg måtte dra opp på Blindern. Da jeg kom hjem 5 timer seinere, var Aiko så opptatt med å rydde litt i sokkene sine (som hun har fått donert av papsen sin, etter at hun gjentatte ganger insisterte på at de burde være hennes) at hun ikke gadd å komme ut og si hei til meg engang! Jeg måtte sette meg ned ved siden av henne før hun ville gi meg noe av det overlykkelige hilsningsritualet hennes.
Deretter lå vi litt på senga og slappa av før vi tok toget til Lillestrøm og deretter bussen til Nordby for å feire Elines 7 års-dag. Aiko begynner å bli en kløpper på offentlig transport, og er aldri redd, men blir litt lei når vi har reist "lenge nok". Og da hender det at det kommer et klemt eller to, men i løpet av 1 times reising er det helt forståelig, jeg skulle gjerne vist høylydt hvor lei jeg blir sjøl, jeg!
Men resten av kvelden var ikke bare-bare for frøken trollbolle: Ute hos Kine sto maten til kattene Crispo og Freia tydeligvis framme, noe jeg ikke oppdaga før jeg skjønte hvorfor hunden insisterte på å være på do hele tida. Det er nemlig der kattene har sin krok... Jeg satte da selvsagt opp maten utenfor rekkevidde, men en velmenende sjel tok den ned igjen etter kort tid, og da var Aiko der igjen... Enden på visa blei at hun spydde opp alt sammen i flere runder på stuegulvet, noe som aldri før har skjedd. Stakkars jenta mi... Vi gikk en tur ut for å få litt frisk luft, og da var hun så spretten og glad igjen som bare det. Aiko syntes det var kjempekoselig å se på Hermine på 3,5 år og Eline på 7 leke med lekene sine, danse og bruke rockering, og ville mer enn gjerne ha kos og oppmerksomhet. Hvis selskapet blei for masete, gikk hun og la seg et annet sted. Kine har også to marsvin, og de fikk Aiko skikkelig los på, med vilt logrende hale og ivrig dytting i buret. Da jeg stenget døra, blei hun liggende og ule og krafse frenetisk på døra for å komme inn igjen, helt til jeg ga klar beskjed om at de måtte får være i fred.
Dessverre endte hele seansen med at Freia, den yngste katten, klorte Aiko rett i øyet, så nå sitter jeg her med klump i halsen og håper at synet ikke ryker på bakgrunn av dette. Hun bruker øyet til å se med og har det åpent, og det er nok ikke vondt iogm at jeg får lov til å ta på det lukkede øyet. Men da vi prøvde å skylle det da vi kom hjem, var det ikke grenser for shibahyling og kålormfakter, så vi gjør som avtalt med smådyrklinikken på veterinærhøyskolen, og drar til dyrlegen i morgen for å sjekke det ut. Visse ting må en hund tåle at eieren gjør, men jeg har ingen ønsker om å slåss med hunden min over et par dråper i øyet, i alle fall ikke før en dyrlege har vist meg hvordan jeg skal gjøre det...
15.04.10
- De siste 3-4 dagene har Aiko og jeg vært nedom Aker Brygge i sola for å titte på mennesker, se på fugler og bølgende hav og hilse kort på våre venner som kommer langveisfarende. Aiko er kjempesøt når hun stirrer på vannet, og til tross for et voldsomt jaktinstinkt, lar hun faktisk være å hoppe uti for å ta måkene.
(Bilde henta fra www.akerbrygge.no)
- Vi har fått PM-ringoversikt for begge dagene i Stangehallen 24.-25. april. På lørdag er det bare 2 shibavalper påmeldt, så med mindre Mio's påmelding ikke har gått gjennom, er det altså bror og søster mot hverandre. Igjen... Med tanke på Mio's BIR-plasseringer de gangene han har møtt Aiko, blir det nok det samme utfallet igjen, men så lenge BIR holdes i familien, så er det helt greit, hehe. Søndag er det 3 valper påmeldt, så
mine
prognoser og antakelser om at både Sushi og Kobe er påmeldt, er kraftig gjort til skamme. Blir spennende å se hvem som faktisk dukker opp!
- I dag var vi oppi en skråning og fanga blader og humler, og plutselig kom en ung jente klatrende oppover mens hun spurte om hun kunne være så snill å få hilse på hunden min. Hun hadde nemlig en shiba sjøl som bodde hos moren hennes, så hun så den så sjelden. "Jeg veit jo at de kan være litt sære, så om hun ikke vil, så er det helt greit, altså!" kom det fra henne. "Ikke Aiko!" svarte jeg, og så stolt på mens Aiko lykkelig løp mot jenta med logrende hale og glade hallingkast. Etter at vi hadde jobba med shaping av balanse og sidelengs gange, møtte vi igjen eurasiervalpen Zita. Sist Aiko traff henne var Aiko mest opptatt av han kjekke hannhunden litt lengre oppi gata, så det kom et par klemt for å holde den irriterende småtassen litt unna. Men i dag var det lutter glede og entusiasme over å leke med noen som var akkurat like stor som seg sjøl, men motorisk mye mindre utvikla. Zita er bare 3,5 mnd gammel, så Aiko finta henne ut fullstendig, hehe.
13.04.10
- Vi har vært på handlerkurs! Bildene kommer på hjemmesiden, men i mellomtida kan dere titte på dem her. I tillegg til mange positive og fine ting, samt informasjon om at mitt masterknep med antisklispray faktisk er forbudt, fikk jeg også vite at Aiko har svake ankler og mangler fylde på lårene. Jaja, godt hun er smart og ansiktspen i alle fall!
- Sola har ankommet Oslo, og jeg merker også på Aiko at hun liker lyset. I går var vi på bakgårscafé, og Aiko lå og sola seg i 2 timer, til tross for at jeg hadde satt fram vann og ordna liggeplass i skyggen til henne.
- Trollbolla har tydeligvis ikke lest boka om at tisper skal ha løpetid i 3 uker. Vi er nå på den 28. dagen, og det er først nå hun er høyløpsk. Hun piper, kaster seg framover og veiver lykkelig med forbeina mot alle kjekke herremenn som vandrer forbi, og sklir nærmest bortover bakken på rompa før hun legger seg på rygg for alle som vil smake. Det er skikkelig pinlig, for ei flyfille! Hun skjønner ikke helt at det ikke blir noen bebiser av at hun ligger på rygg, og det er jeg egentlig ganske fornøyd med, hehe. Men fra å svime bak meg, har hun i alle fall riktig så fin framdrift, så jeg klager ikke. Men jeg ser med vemod på der hvor den pene valpetissen hennes pleide å være. Det var bare en liten dutt før, og nå er det en diger glufse som ser mest ut som lilla hvalbiff. Jeg håper hele greia skrumper inn igjen og får tilbake normal farge... 
- Vi har igjen fått melding av bror Ollie i gjesteboka! Takk, Rita, det er så hyggelig å høre fra deg! Vi har ganske riktig en overflod av kurstilbud og muligheter her på østlandet, mens vi misunner dere i Bergensområdet som har så mange kompetente shibapersoner i umiddelbar nærhet. Jeg er sikker på at kontakten og sosialiseringa framover kommer til å gå kjempebra, de er ganske robuste, disse chan'ene våre! 
06.04.10
- Aiko og Kiyomi har lekt sammen igjen! Bildene finner du her. I tillegg har vi hengt i sola med Mio, men han likte ikke Kiyomi så godt, så vi holdt oss for det meste innendørs hvor grinda kunne skille hundene fra hverandre.
-
I dag var jeg tilbake på jobb etter påsken, og får selvsagt dårlig samvittighet med en gang jeg ser det lykkelig fjeset til Aiko idet jeg kommer hjem. Når hun i tillegg ligger og gråter utenfor dodøra mens jeg er der, blør jo ikke hjertet noe mindre. Og det hele er jo bare tull, for vi gjør jo noe hver dag, så det at hun er hjemme et par dager i uka uten meg, men med selskap av kjedelige Claudio, gjør ingenting. Jeg har kjøpt verdens kuleste leke til trollbolla: En tennisball på et tau. Haha, at det er mulig å være så begeistra for noe så trivielt! Jeg kasta den til henne i parken i dag, helt til den endte opp i et tre. Stor var lykken da vi kom tilbake 4 timer seinere og Claudio fikk den ned til oss. Da måtte vi feire med å løpe litt etter ballen som blei kasta langsmed bakken...
- Vi har fått hilsen av Aikos bror Ollie (Noa på stamtavla) i gjesteboka! Vi synes han ser helt ut som en maskulin utgave av Aiko, og synes det er gøy at de har den samme trillrunde halen (bare at Aiko for det meste har sin til høyre). Vi gleder oss til å hilse på under Japanspesialen.
- For å kompensere for en dag med kjedeligpapsen, har vi trent shaping av diverse ting. Aiko skrudde på lyset og lukke både soveromsdøra og kjøkkendøra til slutt. Flinkingen min!
(Jeg velger å overse det faktum at hun bruke 45 (FØRTIFEM, mine damer og herrer!) sekunder på å legge seg ned da jeg sa "dekk" til henne i dag...)Bilder finner du her.
31.03.10
- Aiko har fått en ny venninne: Lille Kiyomi fra Kennel Honto-No i Sverige. Skjønt, venninne og venninne, Aiko oppførte seg mer som en overbærende storesøster enn en kul "kom, skal jeg lære deg litt om verden"-frøken, men jeg blei veldig glad og stolt over måten hun oppførte seg på rundt den 4,5 mnd yngre spretterten. Dette er barnebarnet til Gozu som skal være den nye kjæresten til Tia, Aikos mamma. Det kullet er planlagt å komme i august, og vi skal hilse på han på Japanspesialen i mai. Morsomme bilder fra leketuren på St. Hanshaugen finner dere på bloggen.
- Det regner noe fryktelig om dagen, og Aiko synes ikke det er så stas. I dag har vi likevel vært en del på farta, og bl.a. vært en tur på Oslo City for å kjøpe våtfôr til påsken. Aiko har kjørt heis full av folk (og benytta sjansen til å kysse litt på hånda til en liten gutt, hehe), gått i rulletrapp (under streng overvåkning fra meg for å forhindre at neglene skulle sette seg fast) og hjulpet til med å pante flasker på Rema. Det er deilig å ha en hund man kan ta med på alt, og som man også kan reise fra uten at huset blir ramponert eller at hun blir mentalt forstyrra av det. Forrige gang vi var på kino, kom vi hjem til en hylende valp. Denne gangen, 3 måneder etterpå, kom hun vandrende ut fra soverommet for å se hvem som låste opp døra, veldig opptatt med å høre på barnetimen på radioen. Det hjelper å trene.
30.03.10
- Det å starte på lydighetskurs (sjøl om det bare er for bruk i hverdagen) er ikke akkurat noen walk in the park når man har med seg en løpsk trollbolle. Jeg har blogga om første gang på kurs og ikke minst lagt ut bilder av første shapingtreningsøkt her.
- Aiko har blitt så stor nå at hun ikke lenger ligger ved siden av mamsen om natta, men har fått sin helt egen krok! Buret passer perfekt inn, og står på andre siden av bohylla, dvs en knapp meter unna der det sto før. Ikke minst skjermer det for pc-skjermer og sovelyder fra oss. Da jeg skulle ta illustrasjonsbildet til denne oppdateringa, gikk hun ut av buret for raskt. Jeg pekte derfor på buret igjen, hvorpå Aiko sukka oppgitt, spaserte inn i buret, satte seg ned, så på meg, og spratt ut idet bildet var tatt. Hehe, ler meg i hjel av den frøkna der!
- Snøen er nå vekke fra plassen inni høyskolesenteret, så vi øver på utstilling hver eneste kveld. Aiko løper så fint ved siden av meg, å utfordringa er å få henne til å ikke skli på glatt underlag. Anti-sklispray neste!
27.03.10
- Vi går inn i påsken med en god blanding av Oslo-slaps og tørre, støvete gater, så Aiko har en stund sett grå og brun ut. Men i morges bestemte jeg meg for at nok er nok, og tok resolutt dusjen og bikkja fatt, helt aleine! Og til tross for litt småjamring, sto hun helt rolig og lot meg holde på. Jeg blir så glad hver gang Aiko oppfører seg som en superhund som er med på alt, og som ikke minst lar meg som eier gjøre ting med henne som jeg mener er riktig sjøl om hun kanskje ikke er helt enig, og denne dusjen var intet unntak. Så nå er trollbolla rød og hvit igjen, og ikke minst fluffy og deilig!
- Jeg har blogga litt om løpetida, det kan dere finne her.
- Aiko har veid seg hos veterinæren, og er nå oppe i 10.3 kg og i perfekt hold i forhold til høyden!
23.03.10
- Aiko har fått løpetid! Lille elsklingsbolla har gått fra å være en "gled deg verden, her er jeg!"-hund til å være fjern, kosete, treig og litt grinete mot mindre hunder. En VELDIG spesiell opplevelse som eier. Jeg håper det går over snart og ikke minst at jeg får tilbake den aktive og sosiale hunden min... Ikke minst fordi vi starter på videregående hverdagslydighet på torsdag, og jeg sliter bittelitt med å finne en god motivator og belønning for henne. Men ingen skal si jeg ikke gjør mitt for å glede Aiko: Baksende nedover gressplenen foran slottet med snø til knærne, mens jeg roper "ånei, ånei, ikke ta meg!!", mens Aiko lykkelig spurter etter. Turistene synes det var svært underholdene... 
- Vi har vært på trening med Norsk Redningshund Organisasjon, og det kan du lese om her.
- Aiko viser vårens moter her.
- Vi har begynt å øve oss til Stangehallen, som blir det siste valpeshowet før juniordebuten på Shibaspesialen. Det er klart det hadde vært morsomt om vi blei BIR, men foreløpig tar vi sikte på å kline til i tispeklassen. Spesielt spennende blir det hvis både søster Emi og fine black & tan-Sushi stiller, for så mye konkurranse har vi aldri hatt før!
07.03.10
Dette har vært litt av en helg. Ikke fordi vi har gjort så mye spennende, men fordi vi har gjort ganske lite. Jeg har nemlig hatt så vondt i ryggen (isjas) at jeg nesten ikke klarte å gå på fredag, og etter den ene lange turen med Aiko hver dag, har jeg liggi rett ut. Gudskjelov at trollbolla også har hatt behov for søvn og har likt å hvile, ellers kunne dette blitt slitsomt...
Kobe blei BIR og BIG3! Her er det bare å brette opp armene og begynne å trene, skjønner jeg, for den lille vakringen med super kontakt er lett å hvile øyet på!
I går gikk Aiko og jeg tur på Kalvøya med Marthe og Ninja. Sistnevnte er en 2 år gammel eventyrblanding med skjegg, krøllhår her og der og fine hengeører, så alt så til rette for en super lekedag for trollbolla. dessverre får ikke hundene gå løs der vi var, så de måtte pent gå i bånd. Dvs, Aiko gikk pent, Ninja trakk sånn at broddene til Marthe kom godt med, og det skulle jo bare mangle med så mange trekkhundraser i årene! Hjemme i hagen løp og herja jentene, men Ninja var litt for voldsom for Aiko i begynnelsen, noe som gjorde at det var mye tenner og klær involvert resten av tida. (Se bilde)
I dag møtte vi Ailin og Mio på sletta. Alt gikk fint for seg helt til Aiko blei liggende på siden i snøen med beinet heva mens hun hylte det hun var god for! Hele hundesletta stoppa opp. Først trudde jeg hun hadde tråkka på glasskår, men ved nærmere ettersyn så vi at det sannsynligvis var en strekk. Hun så ut til å være i godt humør, men hadde behov for å bare få slappe av, så hun lå i fanget til tante Ailin og koste seg i sola mens Mio løp rundt og lekte.
Da vi til slutt gikk hjem, blei det tydelig at den bolla der har blitt tung! Jeg blei helt av i arma etter kort tid, og bestemte meg for å se hvor ille den strekken var, da hun ikke reagerte på at vi bevega på beinet eller klemte på det. Og det var tydelig at det var en muskulær strekk, for jo mer hun gikk, jo mindre synlig blei haltinga. Jeg bar henne store deler av veien hjem, men da vi kom til Oslo S mente Aiko tydeligvis at det var helt nødvendig å ta de dumme duene litt skikkelig, og storma fram som ingenting! Hjemme spiste vi middag, og så sov hun i 5 timer i strekk, før vi gikk ut for å tisse litt. Og fordi ingen snøfonn fikk stå i fred sjøl nå med strekt bein, er jeg rolig med tanke på at hun vil komme seg fort.
PS: Jeg har meldt Aiko på World Dog Show i Danmark til sommeren! Jeezes!
05.03.10
Vi ønsker halvonkel og fetter Kobe lykke til med utstillingsdebuten i morgen! Aiko er ekstremt populær blant gutta om dagen, og er også mer enn vanlig opptatt av å vaske seg. (Type kaste seg ned midt i fotgjengerfeltet for å vaske seg mens biler stopper på alle kanter...) I tillegg er hun mye mer kosete og opptatt av å være sammen med oss. Claudio kan knapt gå forbi henne uten at hun ruller over på siden for at han skal kose henne på magen, mens meg fotfølger hun rundt i huset eller ligger utenfor dodøra og venter på meg. Og dette fra en hund som pleide å gå fra oss for å være i fred på et annet rom! Sikre tegn på begynnende løpetid? I think so...
Da Aiko var liten fikk vi jo nesten ikke gå i fred fordi alle skulle hilse, spørre hva slags rase det var eller bare mase på henne, men så kom det en vokseperiode hvor søtheten gikk litt over. Og det som nå har utvikla seg, er en fantastisk skjønnhet. (For meg er hun udiskutabelt verdens fineste uansett, men jeg kan rett og slett ikke se meg mett på henne). Vi blir stoppa like mye nå, og alle glor og kommenterer denne vakre skapningen som lykkelig hopper fordi. Aiko er ingen shiba inu, men en shiba kengu, nemlig! 
28.02.10
Vi gratulerer Iselin på Smællen med Pradas 13 (!) rottweilervalper! Litt av en måte å starte et oppdrett på!
Vi får stadig nye venner på tur, og i det siste har vi vært en del sammen med Aro, en stor og glad boxer-hann, og hans menneske Karin, som bor rett ved oss.
I tillegg har vi truffet på en tidligere klassekompis av meg, som har kjøpt seg en amstaff. Bikkja er et 11 mnd gammel beist av begeistring og manglende sosiale antanner, og til tross for at han var 5 mnd eldre enn Aiko, fikk hun overhodet ikke noe respekt for han når han oppførte seg sånn. Så hun satte tenna i nakken på han med et par ville hyl, og satte seg deretter boms ned foran meg for å hindre han i hoppe på oss. Hehe, den er ikke tam, den der... Håper likevel at han tar kontakt med Tess i GoodDog for litt hjelp, for dette kan brått ende galt...
For å kompensere for manglende turer i skogen med det kuperte terrenget man finner der, har vi vært mye i løs-snøen som fortsetter å lave ned. Aiko er muskuløs og smidig, og ikke minst i ferd med å bli verdens beste hund! Hun er fortsatt løs overalt der det er mulig, og vi begynner å bli veldig gode på kontakt. Hun kan sitte rolig og se på meg mens en rekke hunder går forbi og tilogm sveiper borti henne bak, og hun spaserer også ved siden av meg med full kontakt. (Legg merke til at jeg skriver "kan", for det skjer selvsagt ikke hver gang, hehe.)
Jeg har lagd en EFIT (et bilde i timen), for å markere Aiko's halvtårsdag 18.02.10. Den finner du her. God fornøyelse!
21.02.10
Vi skal begynne på hverdagslydighet 2 hos Familiehunden! 25. mars braker det løs, og med tanke på hvor kreativt rampete trollbolla er om dagen (hun lever virkelig opp til kallenavnet sitt), blir det fint å kanalisere energien i ønska atferd.
Tia, mamsen til Aiko, blei norsk utstillingschampion i dag! Vi gratulerer oppdretter Tonje så mye, og håper at Aiko etterhvert kan leve opp til arven fra begge sine champion-foreldre. I mitt hjerte vil hun selvsagt alltid gjøre det, men jeg vil jo at Najanin-hundene skal være kjente representanter for rasen i Norge (og gjerne andre steder også), så utstillinger fortsetter vi nok med.
Aiko blei BIM på siste utstilling, mens Mio blei BIR. Se resultatsiden for kritikken. Dommeren roste trollbolla opp i skyene og så nesten forelska ut, men trakk for sleivete ganglag og mye skliing på gulvet. Nå er det andre gang Aiko blir veivete på underlaget, og som den hønemoren jeg er, blir jeg naturlig nok bekymra for hofter og smerter og greier. Men etter å ha fulgt vakreste valpen med argusøyne, kan jeg slå fast at hun har et helt normalt ganglag uten tegn til smerter, og beveger seg fritt og vakkert på alle andre underlag en gymsal...
01.02.10
Jeg har vært til og fra i dag, så Aiko har vært litt aleine hjemme, men det går som vanlig helt fint. Det gjør åpenbart at hun blir litt mer kreativ, for da vi gikk vår vanlige tur innom slottsparken i dag, merka jeg plutselig at noe skjedde bak meg, og jammen hadde ikke trollbolla hoppa opp på benken på eget initiativ, og spaserte lekende lett bortover den tidligere så "voldsomt" glatte overflata! I tillegg begynner vi å jobbe med på plass-trening via kassemetoden til Canis, men da må man jo få hunden opp på kassa først. Og da må det shaping til! Legger ut video av økta snart.
På ettermiddagen kom Claudio og spurte om det var jeg som hadde gitt henne et plastvinglass å leke med, men det var selvsagt bare frekkasen som hadde vært og henta det hun syntes så morsomst ut fra hylla på kjøkkenet, hehe.
I 20 minusgrader gikk Aiko og jeg til Stensparken for å leke litt med de andre hundene, og gleden var stor da Jasper, en 10 mnd gammel hannshiba fra Kennel Katsumoto kom for å leke! Vi var ute i 2 timer, og til slutt var jeg sikker på at jeg hadde forfryst den høyre hånda. Hjemme blei den varma opp i lunkent vann, og ser nå bra ut. Aiko overraska stort ved å komme på absolutt alle innkallinger, og tilogmed løpe vekk fra flokken for heller å leke med meg! Det varmer et eierhjerte...
31.01.10
Vi har vært på dobbeltutstilling i Exporamahallen på Hellerudsletta, og Aiko har vært helt ekstremt flink og oppmerksom hele helga! Og selvsagt den vakreste av alle...
Lørdag blei hun Beste Tispe (BTK) og Best i rasen (BIR), og ikke minst nr 4 i gruppfinalen (BIG4)! Hun løp som en champion og var sjokkerende flink, likefullt blei jeg så overraska og glad da hun blei BIR at jeg nesten begynte å grine. Vi slo en ekstremt vakker black&tan hannhund med fantastisk hode og flott beinstamme, så noenganger lønner det seg å være god til å handle hunden sin... Vi var tilstede hele dagen og brukte masse til å å leke i snøen, se på hytter (permanent hytteutstilling rett rundt hjørnet for hallen) og kose oss. Og jeg merker så godt at utstillinger er fint for samholdet og kontakten oss i mellom, for seinere på dagen da vi hadde kommet hjem til mamma, var det helt fantastisk å gå tur med henne! Kom når jeg gikk, ville være sammen med meg og var samarbeidsvillig og skjønn.
Søndag blei hun nr 2 i tispeklassen, hvor vi møtte nydelige Frøya fra Kennel Mjøstrollet. Hun er 4 mnd eldre enn Aiko og følgelig mye mer ferdig og en bedre representant for rasen. I tillegg til å være uhyre søt og pen, var hun også nesten like glad og sosial som Aiko, og det er jo kjempehyggelig! Aiko er litt overmiljøtrent, og la seg like godt ned for å slappe av litt på bordet (shibaer vises på bord) mens dommeren snakka med skriveren. Haha, snakker om å være makelig!
Marvin blei BIR, men fikk dessverre ingen plassering i gruppa pga dårlig timing, men det var veldig fint å være der og se på han og Marianne.
Det som slår meg etter helger som dette, er hvor utrolig godt det er å være shibaeier! Ikke bare fordi hunden min er dypt ønska og enda høyere elska, men også fordi det er veldig hyggelig å føle seg som en del av en gjeng. Både i dag og i går satt vi sammen med andre shibaeiere, og det er godt å kunne snakke om sin noe sære hund med folk som skjønner hva du snakker om og alltid har erfaringer med det samme. Takk for en kjempefin helg, alle sammen!
Se resultatsiden for kritikkene.
28.01.10
Dårlig til å oppdatere, men jeg føler ikke at vi gjør stort annet enn å være sammen og krangle eller kose oss. Aiko er vekselvis kjempefin å gå tur med, men så må hun nærmest slepes med, og så stikker hun av, og så vil hun bare kose og være nær.
Vi har gått tur i skogen med Mio og Ailin den ene dagen, og X'en og Stine den andre, og jeg har bestemt meg for at det skal bli minst to skogturer på frøken hver uke.
Jeg har ikke vært noe flink til å trene med henne i det siste, og merker at det sannsynligvis er årsaken til at hun sklir ut litt og blir litt umulig. Bolla trenger stimuli utover tur og kos!
Så i dag trente vi på utstilling på parkeringsplassen foran Bislett Stadion. Først på kontakt mens alle menneskene kom hjem fra jobb, deretter på å løpe pent i utstillingsbånd ved siden av meg, og det gikk kjempebra! Uansett hvordan det går på utstilling lørdag og søndag, så blir det koselig å treffe andre shibafolk og hunder, og ikke minst se på Marianne og Marnin i ringen!
16.01.10
Vi har vært så mye på farta siden sist at jeg ikke har oppdatert. Siden sist har vi besøkt Iris, og da fant vi en nydelig vei uten biler og med bare hvit snø og fine bruer. Den skal vi gå fast, for nå har vi halvert tida det tar å gå dit, men med mye mere kos underveis.
Bror Mio og Ailin har vært på besøk, og de to trollhundene var like idioter sammen som vanlig. Håpet er at de skal lære seg å være i samme rom uten å kampleke konstant.
Mio, Ailin og jeg har vært på Buster Zoo, som er som et kjøpesenter med dyreartikler. Der kjøpte jeg en apport til Aiko som jeg kasta ut i gangen mens hun satt ved siden av meg. Hun løp og løfta den opp og leverte den hos meg. 5 mnd gammel, på første forsøk. Jeg holdt på å begynne å grine av stolthet.
I dag stilte vi ut kanelbolla og trollbolla for første gang. Aiko løper nydelig ved siden av meg, men fikk kritikk for at hun hadde for nett hode enda. Blei likevel plassert som BTK (beste tispe). Mio endte som BIR (best i rasen), og velfortjent BIG4 (4. plass i gruppefinalen)! Det beste med det hele var kanskje at begge valpene var sammen hele dagen uten at det blei kampleking i mer enn noen minutter av gangen. Vi er så stolte av dem!
|
|
|
|
I will teach you how to be my minons, muhahah!
|
|
|
11.01.10
Jeg har klipt neglene til Aiko helt aleine! La henne bare over fanget som om jeg skulle gitt henne ris, serverte ostebit etter ostebit og sa: "Få se på foten din!" Deretter klipte jeg raskt begge forpotene, og det gikk kjempefint.
Aiko har øvd på å være hjemme aleine i dag også, men denne gangen gikk det ikke like fint. Hun lagde et vilt spetakkel i en times tid, men ga seg etter det. Jeg bekymrer meg for hvordan det skal gå når Claudio reiser i militæret i morgen, men nå kommer Kåre hjem, så da har hun en kontaktperson uansett.
Brukte klikker på tur i dag også, og har øvd på å stå pent. Jeg angrer på at Aiko fikk bli så god til å sitte og ligge, for nå er det å stille seg opp som gjelder! Vi møtte nemlig ei på tur som eier to shibaer, og hun overtalte meg til å stille sist i måneden også... Så nå er vi brått påmeldt til 4 utstillinger i løpet av 4 uker!
10.01.10
Vi har hatt en fantastisk dag i Stensparken i dag, med bare gode venner, ekstremt mange hunder og høyt tempo. Vi traff tilogmed en blanding av dachs og labrador, som blei veldig forelska i Aiko. Trur vi skal holde et øye med han når løpetida kommer...
Lykken var stor da det plutselig dukka opp en shiba-hann på 10 mnd! I møtet med han fikk jeg virkelig se hvor fantastisk sosial og verdensvant Aiko er, for Jasper var veldig reservert og uttrygg inntil det hadde gått 1 time. Det beste var kanskje at den siste hjørnetanna til Aiko endelig falt ut under den voldsomme leken med han, så der sparte jeg brått 4500,-!
Seinere på kvelden lekte hun med Gibson, superlekekompisen som er blanding av rottweiler og samojed. De leker helt likestilt til tross for størrelsesforskjellen, og er utrolig søte sammen.
Dessverre
dukka en aggressiv labrador opp som tok Aiko skikkelig. Det hele gikk
så fort at vi ikke helt skjønte hva som skjedde, for det er helt
normalt at Aiko legger seg ned og lar de store hundene lukte på seg, og
at hun da gjerne havner mellom beina på hunden. Men når den store brune
tok tak i nakken hennes mens han lagde brølelyder, og Aiko hylte til i
beste shibastil, skjønte vi jo fort at dette ikke var normal oppførsel
for en voksen hund. Hun fortsatte å skrike av redsel lenge etter at
Claudio hadde løfta henne opp.
Det var som om hun prøvde å si at "han der var skikkelig dum, assa, mamsen, og jeg som ikke gjorde noenting! Jeg er lei meg!" Hun spiste godbitene jeg ga henne og fikk ingen sår, så veldig traumatisert var hun nok ikke, men det er likefullt en sjokkarta opplevelse å se hurra verden-Aiko oppdage at alle ikke synes hun er så super som hun trur at alle andre er...
Det måtte jo skje på et
tidspunkt at hun traff en hund som ikke bare var snill, så med det i
mente er jeg glad for at det hele var så udramatisk som det var. Det
kunne jo endt mye verre, og jeg kunne blitt hundemorder! For hvis noen
er slem med min trollbolle veit jeg ikke hva jeg gjør...
Jeg pleier jo alltid å spørre eieren om hunden er snill med valper, men lot meg blende av at Gibson og hans eier kjente labradoren godt, så jeg glemte å spørre. Det skjer ikke igjen! Gibson satte laben godt på plass etterpå, så han var åpenbart på lag med Aiko...
09.01.10
Etter at Aiko begynte på antibiotika, er det helt slutt
på nysing, hyperventilering og grønn guffe ut av øynene. Som dere ser
liker hun "jordbærmilkshaken" sin godt!
Vi gikk en lang tur på
morgenen i dag, hvor jeg hadde med klikker ut for første gang. Det gikk
over all forventning å få henne til å skjønne at det å gå ved siden av
meg er fordelaktig, framfor å henge igjen bak med nesa i noe
spennende...
Hun er så glad i barn at det begynner å bli
slitsomt. I dag hoppa hun opp og "nussa" ei jente på nesa, noe som
gudsjelov blei positivt mottatt. I det familien begynte å dra
akebrettet bortover veien, sprang Aiko lystig etter, og stoppa bare da
jeg brølte navnet hennes på monstermåten, sånn at jentungen begynte å
grine...
Vi har også trent på det å stille seg opp mtp utstilling, for nå er vi påmeldt til enda en 14. februar!
07.01.10
Aiko har øvd på å være aleine hjemme mens mamsen var på jobb i dag. Med tepper, Po (pandaen hennes), tyggebein og vann holdt hun seg rolig og fin på kjøkkenet mens papsen satt på soverommet.
Kl 15 fikk hun komme ut og gå tur, og da jeg kom hjem fra jobb gikk vi i parken hvor hun lekte med en springer spaniel, en gordon setter og en husky-blanding. Kvelden blei avslutta med middag hos noen av venninnene mine, favorittantene til Aiko. Hun klarer seg fortsatt godt i kulda.
|
|
 |
|
|
|